Du snur virkeligheten litt på hodet her. For hvem var det som fra først stund penset innvandringsdebatten over i det personlige, usaklige og kranglete?
Og hva var bakgrunnen for innvandringsdebatten?
Bakgrunnen var at innvandringstallene var begynt å vokse, og at venstrefløyen i 1987 besang denne utviklingen ved å gå til valg på et forslag om at Norge skulle ta imot 1 million innvandrere fra den tredje verden.
Carl I Hagen gikk så ut i valgkampen og advarte mot denne politikken. Han mente det ville kunne føre til fremtidige konflikter. For å underbygge det viste han bla. til et brev han hadde mottatt som advarte mot islamismen.
Men i ettertid har så hele bakgrunnen for debatten blitt glemt, samtidig som man har en forvrengt oppfatning av den kranglekunsten denne advarselen ble møtt med.
Ble den møtt med saklige og ordentlige debatt? Ble det møtt med saklige argumenter mot dette standpunktet, eller for et konkurrerende standpunkt? Nei.
Var det slik at man argumenterte som følger: Jeg tror ikke at det er sannsynlig at det fører til fremtidig konflikt, fordi sånn og slik osv? Nei.
Tok man en saklig gjennomgang av argumentene for og mot dette standpunktet, eller for eller mot et konkurrerende standpunkt? Nei.
Det man gjorde var umiddelbart å pense ethvert tilløp til ryddig og ordentlig dialogen over i det personrettede og usaklig, til og med med angrep på og generalisering, forgifte brønnen av et helt partis velger, med stempling, stigmatisering og ydmyking over en lav sko.